1.September

OG igjen,som så ofte før,vi sees igjen,takk.

Sola tok jobben med morratåka som drev inn fra havet.

Tok inn på Main Road E134,men fant ut at det var ikke no sjakk trekk.

Ved Krakk ble planen justert, retning Sauda.

 

De driver på innover mot Sandeid.

Gutta boys planlegger.

Sandeid, der har man vert og besøkt Shell-Dama.

Vikedal,innover Vindafjorden,,vakker tur.
Veien var som veier skal være.

Langs efter vegen.

Kjøringa ble meget bahagelig.

Saudafjorden.

Sånn ser det ut i Sauda.

Det er likksom litt utenfor mange allfarveier, derfor er det håp om at veien får være som den er, til glede for oss reisende på to hjul, men ikke for de store tunge med mange hjul.

Opp mot Røldal var det asfaltering.

The Lady som bestemte over alle,ga klare meldinger, vi sto der lenge.

Veien oppover er av en slik karakter at asfaltleggeren tok hele veien,noen plasser.

 

Det gikk aldrig fort,oppover.
 
B-bil med sola midt i tryne,spennende.
 
Vel oppe på neste tusen meter,litt sau hist og pist,,lite vann i magasinene.
Røldalsvannet.

Nedstigninga er formidabel,Trolstigen blir bare en liten fjært,,i sammenligning.

Veien er gammel og asfalten sliten.

Litt opp ogned mot Odda,,.

Det var liv i Låtefossen, med det spruta ikke ut på veien, likksom.

Nordover langs med Sørfjorden.

Hardanger,og ikke minst veiene,nytes best utenom ferietia.

 

 
Salget av frukt er overlatt til han på Internettet.
Kinsarvik Camping hadde hytte klar, man blir fort vannt til å bo i hus.
Sandeid-Sauda-Røldal,,å godeste himmel for et eventyr.