1.Juni.

Hellas har samme tid som Finnland,de er en time feil,så det ble sen avvgang,en time omtrent.

 

Været lovet bra.

Ut fra den lokale vei til mere hurtige svinget vei.

Kurs mot Kastoria.

Det er godt skiltet.

Ja de finnes i virkeligheten,ikke bare i tegneserier.

Rett før Kastoria,over på en meget flott og spennende vei.

Ute i ødemarka, der de driver med primere ting.

Langs efter vegen.

Kort pause.

Oppdagen den veien sist man var her.Det finnes bare som en tynn strek på kartet.

Det er en eventyrlig tur.

 

Landsbyen som ,nesten,er tom for folk.

Sånn er landskapet øst i Hellas, mot Albania.

Det sier seg selv at veiene må bli spennende.

 

Mil efter mil med svingende fryd.
Vel nede på en litt større,svinget,vei. Lunch, medbrakt.

Langs efter vegen.

 

 

Kalpaki og rett vest mot Albania.

Grei grensepasering.

 

 

Mellomriksveien til Serande.

Sterkt trafikert og allt for liten.

Ikke innom Serande, men,nordover langs med kysten, på alle moders vei.
Det er som og komme til en gammel venn.Veien topper de fleste lister for oss på to hjul.
Ikke bare de motoriserte langs efter vegen.
Vakkert.
Første dagen med "sydenvarme".Det ble vurdert å demontere noen lag i kjøreklærne,men,det får da være måte på.
Innlosjert i Himarè,der finnes mange muligheter.