27.April.

Hei og på gjensyn,til det og dere som ble igjen.

Tara Canyon,,me sees nok igjen,eingong.
Tara Bridge og stigninga til Zabljak,det er syv "U-svinger" opp,pluss endel småsvinger.

Ingen policia med lazer denne morgonen.

Fuel og shopping.
Høysletto,med den primære produksjon av ull.

Savnik, og opp nytt høyplatå.

Der er det 13-14 "U-svingar",pluss endel hærlege kombinasjoner av hit og dit.
 
Main road til Pluzine,mere avslappet,tilbakelent.

Pluzine.Flott liten by.

Der går en tynn strek mot Bossnia herfra,kjørte den et stykke,stoppet og spurte to hyggelige politifolk om den,,njet,der er ingen grenseovergang til Bossnia der.

Videre langs med vannet på veien med flest tuneller pr. km.i verden,,muligens.Bergen Voss blir bare småtterier.

Insjøen Pivsko Jezero er et ganske stort vannmagasin.

 

Ned til Grensen.

Utsjekk,innsjekk i Bossnia.

Køen var andre veien denne gangen,her kan det gå trægt.

Vegen utover dalen til Foca er stabil,tragisk.
De primære.
Den holder vel noen år til,Det må den.

Kort pit-stop i skyggen på fuel stasjonen,efter brua i Foca.

Slike bensinstasjoene gir ikke bare ly for regnet,men også deilig skygge.

Opp dalen langs med elva Drina.

Flott kjørevei,men rundt neste sving kan det være noe, man får holde litt igjen.
De er svære og kommer fort,kutter gjerne svingene både her og der.Konge på veien.

Fast pit-stop oppi dalen,skyggestop.

Siden morran var oversyet,ble det montert litt mere klær på,som ble demontert i solskinnet.
 
Ovet et nytt høydedrag og ned mot Gacko.
Milene mot Nevesinje og Mostar,gode mil.
Siden man kjører med steinharde dekk,(mye luft i)blir det mye risting på sliten asfalt,det ble efter nøye vurdering lettet litt på lufttrykket..

Svingen efter fra Nevesinje, ingen fra husfliden, med sine strikke produkter, på plass.

Ca.14 svinger opp over høydedraget.

Rolig siste milene mot Mostar.

Primær ullproduksjon over veien.

Budeie takket pent for at man ikke bare brøyta seg vei,gjennom all ulla.
Dagens siste.

Mostar,den gamle mølla,god plass og kvile til lyden av vann i bevegelse.

Dagen,kjent og kjær vei og landskap.
Man drar ikke til Kolo for de store kulunariske opplevelser,men ikke for dèt, maten er grei.