Havet

"Kristine",du min,what ever,endelig.

Livet på skrå.

Vakker kveld.

Det gjelder å komme seg ut,litt vekk fra fjellan,der skyene henger seg fast.

(Bare spør bergenseran)

Myken,vakker kveld med mye god mat.

To stk.Maxi i havn,liten og stor.

Maxi båtene lever lenge.
Full fart mot "Hestmannen".
Sola går ned til høsten,,engang.
Lovund har fått sveis,litt kledelig grått.
De steller godt med hagene på Lovund.
Dønnamannen ligger der,og søstrene sisters likeså.
På Dønna,,der e endel plasser vel verdt et bilde.
Man er på sjøen, men ikke helt uten to hjul alikevel. Den har tre gir,forover,egner seg dårlig når det går oppover,men godt på grusveg.Den er til å legge sammen,dèt, er egentlig det beste med den.Livet er fullt av kompromisser.

Frisk bris en hel dag,uten stilongs.

Silbåt er,egentlig, en steike bra oppfinnelse,,det går lite fuel...
De har det godt,her ute,midt i matfatet.
Noen plasser går man helst ikke i land,,det blir så mye bråk med de innfødte...

Ute i øyan,ytterst, der er det ofte hull i skyan,,lenger inn samler de seg i fjellan,og blir det en stund.

Vind fra nord er seilerens venn,den er frisk og god.
Helgeland,god plass og muligheter for "saktelivet".
Hestmannen går helt opp i dimman.
Holmer og skjær til alle mann.

Nordnorge dundrer sørover.

Takk til havet og Kristine for denne gang.