På veien,en hel dag forsinket,en dag man aldrig får igjen,tapt for evig.
Tåke er no dritt.

Det va ekstra godt,å krype opp i kontrol-rommet til GS`n,å dra,,til fjells.
Dèt, blir aldrig feil.

 

Alle mulige kanaler var åpne,, innsuget gikk for fullt.

Det e den gode galskapen som rår,,den efter livet på to hjul,gjerne på fjellet, men mest sånn generelt.

Likksom.

 

Det gikk litt i hytt å pine, uten mål å mening, litt på tværs.

Østerdalen.

Den kan være litt søvndryssende.

Alvdal,der har de norges nest,,høyeste vei.(?)

Tronfjellet,(eller no sånnt.)

 

Vi var flere som skulle opp der,selv om veien va stengt.

Tre trivelige svensker hadde samme ambisjoner,om å forsere den stengte vei.

Veien e helt grei, selv for en touringlasta sykkel.

Grov, grei, litt grovere bratt på sluten.

Svenskene hadde liten oppakning, de bodde mest i hus.

Man møter flotte folk på de underligste plasser.

Lang lunch.

To av de vanlige GS`r,,og to av den edle art.