11.Mai,ennu morra

Lufta er ca.tusen meter over havet, da kan det ikke være gæli.

Lokal byggeskikk.

Veien hadde de fleste kvaliteter.
RT`n fikk strekke på beina.
Det skulle være forundt,,for alle,,å komme til ei stille elv,,stoppe opp,,og vite at man er ved en spesiel,god,plass i livet...

Veiarbeid.

Det trengtes.

 

Veien bar preg,ettervert,av meget lokal vei,,,dog, ikkeno varer evig,men det var jobbitt...

Man glemmer lett.

Frem imot Polje og Mojkavac var det mere Main road.

Mojkavac.

Along the Tara Canyon,en top-ten favoritt.

Mann og hest..

Langs med Tara elva/canyon,,en meget bra tur..

Tidlig start,stop.
En fra før benyttet camp,med hytter,og mat,ungene er gode i engelsk og fungerer som tolk.
Dattera (fjortiss) synes d er no herk, men sønnen (ikke fjortiss) kunne sikkert snakka heile natta.

 

Veiene i Montenegro er av ulik standard.
På to hjul e d skjelden no problem,men man kan få en bil mitt i trynet,en som prøver å ungå de verste huller,d går som regel greit.

Humpetitten,humpetatten,klarer en standar BMW demper helt greit,,man trenger ikke de gule demperne.

Flott kveld,med de lokale og et parr fra Sveits/Serbia.!