Det er en sånn "sakte men sikkert" affære.

Klubbhuset er,midletidig,flytta til bakken.

Et vel kjent problem ,for de som har sin GS-A lenge i livet,på veien. Festene for koffertan er et svakt pungt. Det finnes et utall av løsninger.

Naboene oppi skogen fulgte nyskjerrig mèd.

Det synes som en endeløs rekke med kalde blå grader..På fjellet er det bra skareføre.

Nu skal man hold litt igjen,og ikke peise for mye på,,det er et foræderisk "veidekke"..

I mange minus er det, særdeles,viktig med friskt batteri,. Lader man,nu og da,vil det gjerne gå bra og man kan leve lenge på to hjul,selv om vinteren.

Også,er den en fordel med syntetisk olje. Den blir ikke så tykk i minusgrader.Når olja er ,nesten,grøt,,trenger startmotoren mye energi for å sveive rundt bokseren.

Småkjøring om vinteren bør ungås..Ingen mekaniske innrettninger har godt av å bli kjørt til de bare er sånn halvlunka,.

GS`n blir kjørt i, minimum, sytten minutter,,som regel.Omveier og snarveier finnes det alltid.

Selv om det til tider,virker sånn,bor man ikke i et viltreservat, det kan bare virke sånn,,,litt..

Det nytter ikke å gå ned i knestående,og be,!!!.
Du får ikke komme inn alikevel.

Mora virker helt fortvila,men det har jo mødre vert i tusener av år.

Helga ble på Havet. Kaldt flott vær og lite vind.

Så va sekken pakka og ho jordmor Matja drive på,,himmelen e full a stjerna,,sikkert noen som finner sin leder der oppe.

Statens pangsjonsfond,avd.utland venter.

Når GS`n bli starta neste gang e sola snudd.

Bra.