Hu hadde farga håret blondt,men sykkel,n var den samme svarte.

Været var stabilt.
Hei og hadet til alle sammen.

Gute fahr.

 

Rolig rulling i 2-3 gear nedover til St.Leonardo in Pass.

Her kan man ta,hardt,til høyre opp mot Timmelsjoch,som er et fantastisk fjellpass.

Men ikke denne gang.
Videre sør,nedover til Marano.

Der er trafikken meget aktiv,,og tett.

Vestover mot Spondigna.
Det er en vei på ca.fem mil,,som er helt for jævlig,sånn trafikalt.
Det går trægt, det er varmt,det er tusen epletrær, her.
Sånn har det vert vær gang.
Slik èr d bare.

Spondigna, og avkjøring mot Pso D.Stelvio.På ca.2750 moh.
Ca.tre mil, på en vei av det ypperste merke.
Stelvio er blandt de høyeste,afalterte veier,ikke dèn ,høyeste,men så apsolutt den råeste veien.

Nu, mens det ennu er ferietid, i EU,,er det mange som skal dit.

 

Det kan bli litt trangt,,somme plasser.

Man opplever skjelden,, noen som stopper,,og venter litt.
Det kan lønne seg,,om ikke bare for å kjøle nèd, meskinen under rævva,,og kontrolsentrett under hjelmen.

Åsså så får man så mye bedre bilder,,når man står i ro.

Om ikke hukommelsen er helt feil,, så begynner man på 5-6 hundre meter,,og skal opp ca. to tusen,,det er langt å tråkke,på en sykkel..

Høyresvingene,,er litt krøkkete,,om man møter en bil, lurt og stoppe da.

Ved Hotellet/kafeèn,før siste etappen,,er det påkrevd stop.
Har stått i lè,,av det engang,,da det lyna/tordna,og regna av en annen verden..