"Men det å endelig nå frem til selve Nordkapp platået ble en gedigen skuffelse. Naturen er helt fantastisk, men enhver person som vil inn på området må betale kr. 185,- norske blanke kroner, turistene var meeeget oppbrakt over dette. For en familie på fire koster det over kr. 1000,- bare for å komme innenfor området. Vi prøvde å parkere utenom, men en brysk vakt var straks på plass og fortalte oss om noen svært utydelige tomtegrenser, og truet med securitas! Norge er et vakkert land, Nordkapp kan få være der det er!!!

Jeg hadde til tider følelsen av å kjøre på Norges tak, at veien liksom var ”lagt oppå der”
7 grader, dugg og tåke, det ble varm hytte, god rødvin, reinsdyr i veien og en kort natt!

8.8.02
Fra Nordkapp,Honningsvåg,Olderfjorden,Lakselv,, via Karasjok, inn i Finland,
(denne veien går omtrent paralelt med E6 på Norsk side,men er triveligere å kjøre.)
nord til Tana Bru og ut til Syltefjord ytterst på Varanger halvøya! Fra landbruksområder, fiske, skogsbruk og husdyr, for så å ende opp i stein…vakker stein! Tana bru – Syltefjord = 130 km, de siste 38 på grei grusvei.

En utrolig plass åpenbarer seg, et gammelt fiskevær som nesten er fraflyttet. Noen få klyper seg fast, deriblant Vidar Nordberg og kona, opprinnelig fra Tønsberg, men med 27 år bak seg i Finnmark. Han ble forbannet over at folk flytter fra slike bygder med så enorme ressurser; god havn, et bra fiskebruk, fiksefeltene like utenfor. Kommunebudsjettene barberte bort tiltak i Syltefjord og når fiskerikrisen satte inn på slutten av åttitallet valgte de siste Syltefjordværinger å spikre igjen dørene på nye gode hus.

Vidar selv satt igjen med et gammelt trekkfullt hus – kjøpt billig året før, penger var det skralt med. Høsten ble brukt til å spekulere på om Syltefjords karrige natur kunne omskapes til et levebrød. Det ble en hard høst, Vidar hentet drivved langt ute i havgapet, saget det opp til bordkledning og møbler, det ble plass til en liten kafe på 30 kvadratmeter også. Jeg kan underskrive på at der serveres Norges beste vafler, og det er kona som har æren for vaffelrøra. I de senere årene har økonomien tillatt utbygging og utleiehytter har det også blitt, fremdeles med bruk av drivved han selv har hentet i havet. Vidar og kona Elena startet med å lage souvernirer av rekved og stein, det er nå fraflyttingsbygdas nye eksport produkt klokkeproduksjon laget av Syltefjords skiferstein, håndmalte med nordnorsk natur og dyreliv. Nå produseres faktisk 10.000 klokker i året og suksessen er et faktum, uten aktiv og kostbar markedsføring. Vidar og kona har alltid hatt et klart mål; å være frie, fullstendig frie, og selv bestemme tempoet og hverdagen! Vårt opphold i Syltefjord var en flott opplevelse, lavoen ble slått opp mellom kirken og skolen, og det ble tid til en fin kveldstur her ute i havgapet. Stedet kan virkelig anbefales for de som planlegger en tur langt der nord….

9.8.02
Tidlig oppe, frokost kl. 0600 –(+7,4 grader) man er da ”morgenfugl”! To timers spasertur i området, vi så nedlagte fiskebruk, ny hyttebygging, rød spesiell stein……Kirkespiret faller snart ned!
Hvor var jordbruket? Hva levde de av i Syltefjord?
(de åt sikkert steike mye fisk?)(Her paserte Tysker,n 40000km.)

Tilbake til Tana bru,(+15) mot Vadsø til Vardø – porten til nordøst passasjen og Barentshavet. Vardø er den eneste byen i Norge som ligger i arktisk klimasone, dvs. at gjennomsnitts temperaturen pr. måned aldri er over 10 grader. Vardø har vind fra alle kanter, bølger som  blir kjempestore og snø i store mengder, i klarvær et fantastisk nordlys!

Etter matproviantering la vi i vei ut til Hamningsberg – ”innhentet og dømt av framskrittet” står det å lese på informasjonstavlen! Hamningsberg er Europas endepunkt mot nord. Jeg tror ”gud var sint” når han skapte naturen her………..utrolige grå/svarte steinformasjoner, nei da ikke sint gud, men isbrytningstiden etter istiden har skapt denne fantastiske naturen.

Man ser tydelige spor av jordskorpens platetektoniske bevegligheter, ismassens arbeid i de forskjellige istider, tidligere havbuss og strandlinje. Et spesielt ”månelandskap.
Veien ut  er en opplevelse i seg selv, smale, svingete, hullete veier med innslag av både sau og reinsdyr.
Vi slo leir i Sjåvika, en herlig lun plass med havutsikt, kirkegården like bak! På kirkegården kan man finne ut mye ved å studere gravstøtter. Sykdomsepidemier avsløres ved bl.a. mange barn døde i samme tidsrom. Skipsforlis avslører mange menn døde samtidig osv..
I Hamningsberg har man funnet spor om bosetting helt fra 4500 – til 1800 før Kristus.
Etter en lang kamp med myndighetene om havnetilgang, ga de fastboende opp kampen i sekstiårene.

Hamningsberg er nå fraflyttet, men hyttebygging blomstrer og ildsjeler holder skolen og andre bygninger i god stand. Butikk oppe på sommeren, med vaffelservering og souvernirer.

(Her bør det nevnes at vi tok en liten avstikker,,Kawanor var nyskjerrig.
Noen mil før Hamningberg går det en liten vei (grusvei) mot et vann Syltevikvannet..
Kanske der var en fin teltplass der..Nu gikk ikke veien helt til vannet,,veien var forsåvidt
ikke beregnet for turingsykler i det hele tatt,,Budeia holdt på å gi opp,Kawanor likte seg heller ikke..
Ikke for det,,det var fint langs med Sandfjordelva.)

10.8.02
Rolig fin morgen med bacon/ost til frokost, en morgentur rundt i Hamningsberg.
Pakkingen av leiren startet samtidig med regnet.
En kort etappe fra Hamningsberg – Vadsø – Neiden. Camp ved Neiden fjellstue i 21 tiden, sammen med maaange laksefiskere. I
1876 startet ekteparet Saari en skyss stasjon på stedet der fjellstuen ligger i dag. Dette er nemlig midt i reiseruten for handelstrafikken mellom Enari og distriktene omkring Varanger fjorden.
Neiden er fortsatt stedet der stiene møtes, og er først og fremst et eldorado for de som liker seg i friluft.

Dagen i dag har etter en ”sørings” formening vært sur og kald med regn og vind.  (+10)?.  Oppholdsvær på kvelden og en mer behagelig temperatur.
Lasagne og Mack på fjellstua.
Jeg hadde en del bange anelser om Finnmark og mygg, men har så langt blitt veldig forundret…………Kun to myggstikk og myggspiralen tent en kveld. (Det var bare to!!mygg der nord)  Det er nok den varme forsommeren som har gjort at jeg kan nyte godt av et nesten mygg fritt Finnmark – og det er for så vidt helt greit, for mitt forhold til myggen er noe skranglete. Men så er det slik da at jeg blir mobbet med at jeg ikke har opplevd Finnmark skikkelig med så få myggstikk……

Mere tur