14 dager blir fort til 16 dager, når tåka siger inn i Nordsjøen.

Full sommer i sør. GS`n va yr og gal,han som besteg kontrollrommet på,den før nevnte sykkel, hadde mye innestengt kjøregalskap, på lager.

 

Vannet, som av og til bare siger, nedover Gudbrand sin dal, på sin lange vei til havet, hadde sine rasteplasser. Det var,likksom,ikke plass til alle vannmolekylene i elva.

Dyrking av ris, burde være en attåtnæring her.

Rondevegen, alltid deilig.

 

Oppe på fjellet er det ennu bare vår.

Ikke no sau på fjellet ennu,gi gass gi gass.

 

"Jeg forbanner tidens !" what ever, tolv svære biler fra Germania hadde ikke nok motor med seg.
De kom inn på E6 fra Østerdalen, og skulle nordover. Fra Trondheim til Steinkjer regulerte karavanen farten i rykk og napp.

Tyskeran pleier ikke å kjøre til side å slippe forbi.
Bilistene blir frustrerte og tar kreative forbikjøringer.

Ugg.

Nord for Harran,stor fare for elg, dog,elgen va blitt rein.

Den siste,ved Namskogan.

Natt i verdens minste hytte.

God dag på veien heim.

Tidlig start, grå morra,tåke,guffent.

Været,tempen, er av underordnet betydning ved første nordovertur.

Selv E6 blir bare kos, tross alle grantrærne.

Laksefoss, majestetisk om våren.

Mo i Ranerbyen,og videre, tok de tyve mil ekstra over Saltfjellet. Bare for å strekke nordoverturen i det lengste.

Når kommer denne E6 brua på transport-plan mon tro.

Sjit kald tur over Saltfjellet, nedover Saltdalen, var det mye som varmet.

Sola i Nord,,, gir mye mere varme,, enn ellers i verden..
Den varmen innenfra,,
Likksom.

Via Misvær.

Sauefrie veier,, ennu.

Sånn,, e d i Nord.

Heime i heimen der Nord.

Han som henger i kjøkkenvinduet, lever sitt eget liv,alene i mnd. Dèt, har han/hun gjort i årevis, han/hun er en overlever.

 

Kristine har klart seg bra, hun òg.

Nu blir det noen skjeive dager med hu..